– Det fineste er når vi virkelig får til en samtale. Når det ikke bare handler om grammatikk, men om å forstå hverandre, sier Mari Thomassen.

I et klasserom fylt med notatbøker og stemmer fra hele verden, underviser Mari Thomassen i norsk. Med varme og engasjement møter hun hver dag voksne elever på ulike nivåer, mange av dem helt i startgropen på sin reise inn i det norske språket.

– Det er noe helt spesielt med å jobbe med voksne. De har levd liv, de har historier, de har et mål, sier hun.

Mari har vært lærer ved GIV i tre år. Før det underviste hun på videregående nivå, blant annet i språkfag som spansk, engelsk og italiensk. Overgangen til voksenopplæring har vært både inspirerende og lærerik.

– På videregående ble det mye av det samme. Her er det annerledes hver dag. Det er mange utfordringer, men også langt flere møter som virkelig betyr noe.

En lærer og en samtalepartner

Mari underviser i norsk på ulike nivåer, fra helt nybegynnere på A1-nivå til mer erfarne elever på høyere nivåer. Hun forklarer at den første tiden ofte er preget av en bratt læringskurve.

– På A1 skjer det mye veldig fort. Elevene går fra ingenting til å kunne uttrykke seg på enkle måter. A2 er mer krevende, men også mer givende. Det er da vi kan begynne å snakke sammen på en annen måte og da kjenner man seg ofte mer igjen i hverandre.

Relasjonen mellom lærer og elev er noe Mari legger stor vekt på.

– Vi skal lære bort språk, men det er minst like viktig å bygge en god relasjon. Det er først når man tør å være seg selv på et nytt språk, at man virkelig begynner å bruke det. Jeg liker å se hvordan de bruker språket ute. Gjerne med litt norsk slang som «åssen går det?», det er da man skjønner at noe virkelig har festet seg.

Å tørre å bruke språket

For mange elever er overgangen fra klasserommet til hverdagen krevende. Det å ta ordet på norsk i en virkelig situasjon kan være skummelt, selv om man kan språket teknisk sett.

– Bare det å si én setning til noen i butikken kan være kjempeskummelt. Det handler mye om selvtillit. Og når folk automatisk svarer på engelsk, kan det føles som et nederlag.

Mari oppfordrer alle nordmenn til å bidra i integreringsarbeidet, ved å holde samtalen på norsk, også når det går litt saktere.

– Det å bli møtt på norsk betyr mye. Vi må snakke med, ikke bare til. Og vi må tørre å være litt tålmodige.

Hun ønsker at undervisningen skal speile virkeligheten mer, med mer praktisk språkbruk og mindre enveiskommunikasjon.

– Læreren skal ikke bare være den som snakker, men en samtalepartner. Språket må brukes for å læres i ekte samtaler, i ekte liv.

Et mangfoldig fellesskap

Mari ble anbefalt å søke jobb i GIV av moren sin. Det skulle vise seg å bli et livsendrende råd.

– Jeg kunne ikke sett for meg en annen arbeidsplass. Her er det noe helt unikt, både i bredden blant elevene og i kollegiet.

Mange av lærerne ved GIV har tidligere hatt helt andre yrker og bakgrunner. Det gir miljøet et særlig mangfold og faglig styrke.

– Vi er ulike, og det er en styrke. Det gir oss ulike perspektiver og erfaringer, og gjør oss bedre rustet til å møte elevene på en god måte.

Men det aller beste med jobben?

– Relasjonene. At man får være en del av hverdagen til andre mennesker, og de blir en del av din. Det er en helt spesiell gjensidighet her. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag.